Den teknologiske klagesangen

I dag har jeg sytedag. Så i dag kan jeg tillate meg å syte om alt mulig som plager meg.
Og i det siste har jeg kranglet mye med PC og mobil. Egentlig er det unødvendige dingser som stjeler alt for mye tid av meg, men ironisk nok stjeler de enda mer tid når det ikke fungerer. Hvis jeg ikke bare gir opp da.

PC
Jeg er veldig stor tilhenger av GNU/Linux. Nå skal det sies at jeg bare har prøvd ut SuSE og Ubuntu, og valgt Ubuntu som min favoritt. Jeg har vært strålende fornøyd, men det er alltid noe med lyd og flash. Etter at jeg oppdaget Spotify og kunne høre på masse deilig musikk på nett som jeg betalte bare 100 kr mnd for, så har jeg blitt litt mer avhengig av lyd. Så da er det fryktelig irriterende at lyden slutter å fungere.
Så tenkte jeg at jeg kan prøve Windows 7. Men det er jo først og fremst Windows. Jeg tror jeg har brukt noen timer bare på å få installert det jeg trenger for å få gjort det jeg må/vil/har lyst til. Men det fungerer jo heller ikke smertefritt. PC restarter nærmest vilkårlig på grunn av oppdateringer, slår seg av om natta selv om jeg har bedt den om å alltid være på. I tillegg til alt det som er mer brukervennlig i Linux (bruk av scrollhjulet OVERALT!).
Windows har også gjort noen andre idiotiske ting med PC'n, men det var visst engangs foreteelser.

Mobil
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. HTC gidder tydeligvis ikke å vedlikeholde kundene. Det er selvsagt bedre for HTC om jeg kjøper ny mobil annenhver måned, men det er jo ikke særlig bra for miljøet.
Nå som Android hadde kommet i ny versjon ville jeg gjerne ha den. Jeg tenkte at det kunne vel by på noen forbedringer. Men neida, oppdateringen som kom var for å låse kundene til HTC-oppdateringer, og ikke snike seg til uautoriserte ROMer fra nettet. Som forøvrig er så vanskelig at de færreste begir seg ut på et slikt eventyr med mindre de er så eventyrlystne at de nesten fortjener å få prøve.
I tillegg har det gjort telefonen mindre stabil og mer håpløs.
Jeg har skrevet en lengre avhandling om mindre frustrasjoner med HTC på androidforum.no, så jeg skal ikke gjenta det her. Men det er ingen tvil om at jeg ønsker meg en mer åpen plattform og en produsent som ikke ønsker kundene noe vondt.

Så nå har jeg sytet nok. For i dag.

Gud velsigne deg som leser dette.

Åndelig skattejakt

Har du noen gang prøvd geocaching? Det har jeg, og jeg synes det er en spennende aktivitet. Hvis du ikke har prøvd det før, så er det en slags GPS-basert skattejakt. Særlig sammen med barna er det utrolig spennende og givende å lete seg frem i ukjent terreng for å finne en liten skatt som noen har gjemt så utrolig godt.

Tidligere denne uka var jeg på åndelig skattejakt! Tidligere har jeg fått en drøm som jeg tror var gitt av Gud.
I drømmen hadde jeg et lite småfellesskap med noen av naboene mine. Jeg hadde hengt opp lapper og søkt etter de, og da de tok kontakt etablerte vi en gruppe som kunne møtes jevnlig å dele opplevelser og tanker. Noen ganger vil gruppen være til støtte og hjelp for medlemmene, mens andre ganger er det rent sosialt og trivelig.
Jeg merket meg drømmen og har diskutert litt med andre medlemmer i menigheten der jeg går, og slik jeg oppfatter det er dette et viktig steg på veien mot åndelig modenhet. Jeg og de jeg har diskutert med mener at dette er en forberedelse til større ting i fremtiden, og således er dette en svært viktig oppgave.
Jeg ville ikke legge det fra meg, men la det litt til side fordi jeg mente at noen andre ting måtte skje først. Men så kjenner jeg jo ikke Guds timeplan, så hvordan kan jeg mene det?
Mens jeg gjorde andre "viktigere" ting ble jeg nærmest bombardert med informasjon gjennom prekner og litteratur som viste meg at dette var mye viktigere enn jeg hadde først trodd.
Så nå har jeg sluppet taket, og hengt opp lapper. Jeg tenker (og tror jeg har med meg Gud på denne) at det ikke er viktig hvor mange som tar kontakt.
Om det er én eller ti, det viktigste er at jeg tar vare på den eller de. Det viktigste er at jeg er der for den eller de, og gjør dette skikkelig.
Det er mange måter å håndtere det hele på, bare jeg får kontakt.
Som jeg sa til meg selv da jeg hang opp lappene, vi trenger bare en for at dette skal bli en suksess!
Så det er nesten som geocaching, der jeg leter etter den ene som er godt gjemt i nabolaget. Gud er med og navigerer. Jeg håper jeg finner den. Og da skal jeg ta vare på den som en ekte skatt!