Kan arbeidslivet brukes til noe morsomt?

Det er spørsmålet jeg stiller i disse dager. Etter en lengre tid på leting etter saftig gress på den andre siden av gjerdet, så måtte jeg tidligere denne uken erkjenne nederlag og noe sørgelig konstatere at all min pleie på den andre siden av gjerdet kun hadde resultert i ugress.
Knallharde intervjuer og kjipe spørsmål som nærmest var ute etter min faglige person fikk meg til å tenke.
Kan arbeidslivet brukes til noe morsomt?
For hva i all verden skal jeg bruke mine kommende år i arbeidslivet til? Jeg tenker at det neppe er meningen at jeg skal sitte og gjøre det jeg nå gjør hos denne arbeidsgiveren. Men jeg har kommet til en alder og et punkt i livet der jeg nok føler
et veldig stort (men ikke tyngende) forsørgeransvar, og dermed må ha en betalende jobb i en eller annen form. Det har muligens noe med 2 (snart 3) herlige unger og en fantastisk kone å gjøre, og mindre med angst for alderdom å gjøre.
Så hva er gøy da? Eller hva bryr jeg meg om?
Jeg er opptatt av helse og miljø, for det er noe som preger hverdagen for mange mennesker, og det er viktige områder for fremtiden og barna våre. Men jeg er også opptatt av Gud. Jeg vil at mitt daglige virke skal gjøre noe som Gud kan nikke annerkjennende til.
Jeg tviler sterkt på at noen som helst betalt jobb som jeg noen gang kommer til å utføre vil være en jobb som Gud synes er kul og vil ha med i evigheten, men at jeg i alle fall har en karakterbyggende jobb, som gir overskudd til å hjelpe andre (ikke bare monetært overskudd) og som er med på å forme fremtiden på en positiv måte ved å forandre hverdagen og folks liv til det bedre, det hadde vært tøft.
Hvordan i all verden gjør man det? Jeg aner ikke.
Alt jeg kan gjøre er å stille til disposisjon en enkel men frisk kropp, et sunt sinn og et godt humør. I sekken har jeg alltid Bibelen, dog kunne jeg vært flinkere til å bruke den. På CVen har jeg mange jobber, men ingen retning.
Jeg kan mye (gjort nesten alt innen IKT, og har en bachelor i Bioingeniør), kan lære mer (linux, programmering, brønngraving), og er blind av troen på at utdannelse ikke er alt.

De siste dagene har jeg tilbrakt mer tid på LinkedIn for å skape meg en profil og forsøke å hekte på et nettverk. Det er interessant, men jeg tror det lett blir litt
facebook for jobbsøkere inntil det slår ann mer i Norge. Jeg gjør nå mitt for å skape interesse rundt LinkedIn, men vi trenger også
arbeidsgivere, gründere og initiativtakere.

Så svaret er nok "ja". Jeg tror arbeidslivet kan brukes til mange morsomme ting, men dessverre har ikke jeg funnet noen enda.
Men jeg gir ikke opp så lett.