søndag 30. august 2009

Relasjon til Gud og bønn

I dag har pastoren i menigheten min snakket om relasjoner. Særlig relasjonen til Gud. Det har satt i gang de små grå.
For hvor ofte har jeg ikke tenkt «Er jeg inne, eller er jeg ute?» Det er lett å bli litt usikker på relasjonen til Gud. Alle har historier å fortelle om hvor flott de har det med Gud, og alle miraklene de har vært med på eller har hørt om. De taler i tunger og faller på kne. Hva gjør jeg? Ikke det i alle fall. Jeg bare er med og gjør veldig lite ut av meg.

Så hvorfor er det sånn? Er jeg ikke velsignet? Jeg er jo døpt, jeg ber hver kveld og jeg tror. Av hele mitt hjerte. Oppriktig.

Så la oss se litt på dette. Hva ber jeg for? Jeg ber for det meste for meg selv og mine behov. Bønnekrukka er full av små lapper om mange rundt meg, men det er jo bare små ønsker om at de skal ha det bra og være velsignet.

Matt 7:7-12
7 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.
8 For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.

Så selvsagt skal vi be, men jeg tror ikke vi bare kan be for oss selv og i alle fall ikke om hva som helst. For vi er alle en stor familie, du er mitt søsken i Jesus. Gud sier at jeg har fått så mye og veldig mye er gitt gjennom andre. Gud sier også

Mal 3:10

Bring hele tienden til forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måten, sier Herren, Allhærs Gud. Da skal jeg åpne himmelens luker og øse ut over dere velsignelse i rikt mål.

Det er kanskje enda viktigere å gi til de andre søsknene. Jeg har fått så mye, nå er tiden inne for å gi av meg selv og mitt. Jeg trenger ikke å be for å få dekket mine egne behov, for Gud sørger for å dekke de uansett. Utfordringen ligger i å tørre å slippe taket. Hvor mye må jeg slippe taket? Alt? Litt? Jeg er helt sikker på at svaret kommer snart. Så fort jeg gir mer av meg selv, så får jeg vite hvor mye som trengs.

For jeg er inne. Ingen tvil. Gud vil bare at flere skal være inne. Og flere kommer inn når de får av min del av kaka. Jeg vil aldri mangle noe, det sørger Gud for.

Hva skal jeg gjøre annerledes nå? Jeg skal be minst like mye, men jeg vil skifte fokus. Det handler ikke om meg i samme grad. Det er mange der ute som trenger Gud også. Ta alt jeg har og gi til de som ikke har, for jeg får alt jeg trenger av Deg!

Jak 4:3-4
3 Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.
4 Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.

Straks denne ligger ute, så skal jeg gå og rive i stykker to bønneemner jeg har lagt frem for Gud den siste uka. Det er klart jeg trenger mer ressurser for å rydde opp i livet mitt, men jeg kan ikke be om å få oppfylt verdslige behov. Hvis Gud ser at en ny jobb er løsningen, så får jeg det. Hvis det er noe annet som kan løse problemene mine, så ordner Han det. Jeg må bare ha tillit og tro på Han, og gjøre alt jeg kan for at mine søsken også har det godt.


Herren er min hyrde, salme 23

Herren er min hyrde,

jeg mangler ingen ting.

2 Han lar meg ligge i grønne enger;

han fører meg til vann der jeg finner hvile,

3 og gir meg ny kraft.

Han leder meg på de rette stier

for sitt navns skyld.

4 Selv om jeg går i dødsskyggens dal,

frykter jeg ikke for noe vondt.

For du er med meg.

Din kjepp og din stav, de trøster meg.

5 Du dekker bord for meg

like for øynene på mine fiender.

Du salver mitt hode med olje,

mitt beger flyter over.

6 Bare godhet og miskunn

skal følge meg alle mine dager,

og jeg får bo i Herrens hus

gjennom lange tider.


Nå skal jeg rydde i min relasjon til Gud. Takk Herre, for at du lytter til alt jeg sier og tenker på, takk for at du åpner og lukker dører slik som best passer Din plan og Ditt rike. Takk for at du hjelper meg til å bli et bedre menneske, og hjelper meg å hjelpe andre til å nå Deg.

Amen



torsdag 20. august 2009

Brev til Gud

Kjære Gud. Er det en ting jeg har lært meg siden jeg ble plukket opp av Deg og brakt til frelse, så er det at du oppfyller Din plan som er nedtegnet i Bibelen og risset inn i våre hjerter. Du oppfyller ikke det som mitt vimsete lille hode måtte begjære, først her og så der. Det er jo veldig lett å forstå når man ser det hele i perspektiv av evigheten.
Det jeg ikke kan forstå er som følgende:

Det ropes og skrikes veldig mye om at jeg skal oppfylle misjonsbefalingen og komme meg av sted og evangelisere. Det er noe jeg ser på med skrekkblandet fryd, litt skrekk fordi jeg går rundt og tror at jeg er sjenert, og litt fryd fordi det alltid er godt å gjøre det Du ønsker.
Så har vi denne økonomiske krisen vår som effektivt setter slike muligheter på vent. Det vil nok fort ta 5-10 år før vi er i stand til å reise noe som helst sted, og da snakker vi bare om mulighet. Å ha råd til det er jo en helt annen historie. Jeg føler meg nå fanget av Mammon, noe jeg selvsagt misliker veldig. Jeg skulle ønske at Jesus var her og bare sa at jeg skulle slippe alt og bli med Han. Og det er vel akkurat det som skjer, når alle disse skriker. Ettersom kona ikke er frelst, så føles det for meg veldig uansvarlig å bare ”up and leave”.
Så kan jeg jobbe hardere for å fortere bli ferdig med gjelden og raskere opparbeide en buffer. Men jeg trodde det var viktig å tilbringe tid med familien. Jeg er jo den eneste som kan gi barna et kristent verdigrunnlag. Jeg mener det er viktig, og jeg håper Du er av samme oppfatning.
Så sliten og trett som jeg er nå så kan jeg nesten ikke forestille meg å ha en ekstrajobb, i alle fall ikke en avisjobb. Og så skal jeg ha tid til familien og hjelpe til hjemme. Tre unger er ingen dans på roseblader, og Jenny har mye problemer med ryggen. Da er det forventet at jeg bidrar litt hjemme. Det er ikke det at jeg tviler på at det skal gå, men jeg er redd det skal ha en høy pris.
Jeg vil bare tjene Deg, men jeg kan jo ikke gjøre det hvis jeg forgår.
I tillegg trives jeg veldig dårlig i jobben jeg har nå, og ønsker meg virkelig en ny jobb. Jeg vet ikke hva det skulle være, men et sunnere arbeidsmiljø hadde vært veldig fint. Kollegaene mine er litt sutrete, selv etter min standard, og oppgavene er verken givende eller nyttige.
Hvis det ikke bryter med Din plan, kan jeg ikke få en annen jobb?

Jeg ber Deg Herre, kan Du være så snill å gjøre det tydeligere for meg hva Du ønsker at jeg skal gjøre? Jeg må ikke være i det minste tvil om hva som er Din plan. Et feil valg nå vil få dramatiske konsekvenser, og jeg har ikke råd til noen bomtur nå. Vær så snill, hjelp meg å ta et godt valg som gjør det mulig å leve etter Din plan.
Jeg er så redd for å gjøre dette til noe som handler om penger, men penger er vanskelig å komme utenom siden våre ynkelige liv i et sekularisert samfunn sirkler rundt nettopp penger.
Jeg vil ikke at det skal handle om penger, men alle de andre verdiene. Deg, familie, trygghet, menighet, venner og livet.

Din kjærlighet er grenseløs. Jeg elsker Deg!


Amen!