Den teknologiske klagesangen

I dag har jeg sytedag. Så i dag kan jeg tillate meg å syte om alt mulig som plager meg.
Og i det siste har jeg kranglet mye med PC og mobil. Egentlig er det unødvendige dingser som stjeler alt for mye tid av meg, men ironisk nok stjeler de enda mer tid når det ikke fungerer. Hvis jeg ikke bare gir opp da.

PC
Jeg er veldig stor tilhenger av GNU/Linux. Nå skal det sies at jeg bare har prøvd ut SuSE og Ubuntu, og valgt Ubuntu som min favoritt. Jeg har vært strålende fornøyd, men det er alltid noe med lyd og flash. Etter at jeg oppdaget Spotify og kunne høre på masse deilig musikk på nett som jeg betalte bare 100 kr mnd for, så har jeg blitt litt mer avhengig av lyd. Så da er det fryktelig irriterende at lyden slutter å fungere.
Så tenkte jeg at jeg kan prøve Windows 7. Men det er jo først og fremst Windows. Jeg tror jeg har brukt noen timer bare på å få installert det jeg trenger for å få gjort det jeg må/vil/har lyst til. Men det fungerer jo heller ikke smertefritt. PC restarter nærmest vilkårlig på grunn av oppdateringer, slår seg av om natta selv om jeg har bedt den om å alltid være på. I tillegg til alt det som er mer brukervennlig i Linux (bruk av scrollhjulet OVERALT!).
Windows har også gjort noen andre idiotiske ting med PC'n, men det var visst engangs foreteelser.

Mobil
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. HTC gidder tydeligvis ikke å vedlikeholde kundene. Det er selvsagt bedre for HTC om jeg kjøper ny mobil annenhver måned, men det er jo ikke særlig bra for miljøet.
Nå som Android hadde kommet i ny versjon ville jeg gjerne ha den. Jeg tenkte at det kunne vel by på noen forbedringer. Men neida, oppdateringen som kom var for å låse kundene til HTC-oppdateringer, og ikke snike seg til uautoriserte ROMer fra nettet. Som forøvrig er så vanskelig at de færreste begir seg ut på et slikt eventyr med mindre de er så eventyrlystne at de nesten fortjener å få prøve.
I tillegg har det gjort telefonen mindre stabil og mer håpløs.
Jeg har skrevet en lengre avhandling om mindre frustrasjoner med HTC på androidforum.no, så jeg skal ikke gjenta det her. Men det er ingen tvil om at jeg ønsker meg en mer åpen plattform og en produsent som ikke ønsker kundene noe vondt.

Så nå har jeg sytet nok. For i dag.

Gud velsigne deg som leser dette.

Åndelig skattejakt

Har du noen gang prøvd geocaching? Det har jeg, og jeg synes det er en spennende aktivitet. Hvis du ikke har prøvd det før, så er det en slags GPS-basert skattejakt. Særlig sammen med barna er det utrolig spennende og givende å lete seg frem i ukjent terreng for å finne en liten skatt som noen har gjemt så utrolig godt.

Tidligere denne uka var jeg på åndelig skattejakt! Tidligere har jeg fått en drøm som jeg tror var gitt av Gud.
I drømmen hadde jeg et lite småfellesskap med noen av naboene mine. Jeg hadde hengt opp lapper og søkt etter de, og da de tok kontakt etablerte vi en gruppe som kunne møtes jevnlig å dele opplevelser og tanker. Noen ganger vil gruppen være til støtte og hjelp for medlemmene, mens andre ganger er det rent sosialt og trivelig.
Jeg merket meg drømmen og har diskutert litt med andre medlemmer i menigheten der jeg går, og slik jeg oppfatter det er dette et viktig steg på veien mot åndelig modenhet. Jeg og de jeg har diskutert med mener at dette er en forberedelse til større ting i fremtiden, og således er dette en svært viktig oppgave.
Jeg ville ikke legge det fra meg, men la det litt til side fordi jeg mente at noen andre ting måtte skje først. Men så kjenner jeg jo ikke Guds timeplan, så hvordan kan jeg mene det?
Mens jeg gjorde andre "viktigere" ting ble jeg nærmest bombardert med informasjon gjennom prekner og litteratur som viste meg at dette var mye viktigere enn jeg hadde først trodd.
Så nå har jeg sluppet taket, og hengt opp lapper. Jeg tenker (og tror jeg har med meg Gud på denne) at det ikke er viktig hvor mange som tar kontakt.
Om det er én eller ti, det viktigste er at jeg tar vare på den eller de. Det viktigste er at jeg er der for den eller de, og gjør dette skikkelig.
Det er mange måter å håndtere det hele på, bare jeg får kontakt.
Som jeg sa til meg selv da jeg hang opp lappene, vi trenger bare en for at dette skal bli en suksess!
Så det er nesten som geocaching, der jeg leter etter den ene som er godt gjemt i nabolaget. Gud er med og navigerer. Jeg håper jeg finner den. Og da skal jeg ta vare på den som en ekte skatt!

Kan arbeidslivet brukes til noe morsomt?

Det er spørsmålet jeg stiller i disse dager. Etter en lengre tid på leting etter saftig gress på den andre siden av gjerdet, så måtte jeg tidligere denne uken erkjenne nederlag og noe sørgelig konstatere at all min pleie på den andre siden av gjerdet kun hadde resultert i ugress.
Knallharde intervjuer og kjipe spørsmål som nærmest var ute etter min faglige person fikk meg til å tenke.
Kan arbeidslivet brukes til noe morsomt?
For hva i all verden skal jeg bruke mine kommende år i arbeidslivet til? Jeg tenker at det neppe er meningen at jeg skal sitte og gjøre det jeg nå gjør hos denne arbeidsgiveren. Men jeg har kommet til en alder og et punkt i livet der jeg nok føler
et veldig stort (men ikke tyngende) forsørgeransvar, og dermed må ha en betalende jobb i en eller annen form. Det har muligens noe med 2 (snart 3) herlige unger og en fantastisk kone å gjøre, og mindre med angst for alderdom å gjøre.
Så hva er gøy da? Eller hva bryr jeg meg om?
Jeg er opptatt av helse og miljø, for det er noe som preger hverdagen for mange mennesker, og det er viktige områder for fremtiden og barna våre. Men jeg er også opptatt av Gud. Jeg vil at mitt daglige virke skal gjøre noe som Gud kan nikke annerkjennende til.
Jeg tviler sterkt på at noen som helst betalt jobb som jeg noen gang kommer til å utføre vil være en jobb som Gud synes er kul og vil ha med i evigheten, men at jeg i alle fall har en karakterbyggende jobb, som gir overskudd til å hjelpe andre (ikke bare monetært overskudd) og som er med på å forme fremtiden på en positiv måte ved å forandre hverdagen og folks liv til det bedre, det hadde vært tøft.
Hvordan i all verden gjør man det? Jeg aner ikke.
Alt jeg kan gjøre er å stille til disposisjon en enkel men frisk kropp, et sunt sinn og et godt humør. I sekken har jeg alltid Bibelen, dog kunne jeg vært flinkere til å bruke den. På CVen har jeg mange jobber, men ingen retning.
Jeg kan mye (gjort nesten alt innen IKT, og har en bachelor i Bioingeniør), kan lære mer (linux, programmering, brønngraving), og er blind av troen på at utdannelse ikke er alt.

De siste dagene har jeg tilbrakt mer tid på LinkedIn for å skape meg en profil og forsøke å hekte på et nettverk. Det er interessant, men jeg tror det lett blir litt
facebook for jobbsøkere inntil det slår ann mer i Norge. Jeg gjør nå mitt for å skape interesse rundt LinkedIn, men vi trenger også
arbeidsgivere, gründere og initiativtakere.

Så svaret er nok "ja". Jeg tror arbeidslivet kan brukes til mange morsomme ting, men dessverre har ikke jeg funnet noen enda.
Men jeg gir ikke opp så lett.

Hva om Jesus kom nå?

En venn av meg postet en link til en t-skjorte med teksten "Jesus is coming, look busy". Det har holdt hjernen min okkupert i snart en hel dag.
For jeg lurer, hvis Jesus kom nå, hva ville du gjort? Hvis du hadde forsøkt å se opptatt ut som t-skjorten oppfordrer til så ville du jo ignorert Ham.
Min spontane tanke var at det er veldig spesielt å ignorere Ham, uansett hva man tror eller ikke tror.
Når Jesus en vakker dag kommer, så tror jeg at alle vil forstå at det er Han, uansett hvordan Han ser ut, hvordan Han kommer og hvordan Han oppfører seg.
Så hva ville vi gjort?
Kona ville sagt hei. Jeg skulle ønske at jeg bare kunne sagt hei. Jeg tror at jeg mest av alt ville bare løpt bort til Han, kastet meg på kne for føttene Hans og grått.
Jeg ville bedt om unnskyldning, for at jeg har gjort alt det dumme jeg har gjort, og for at jeg ikke er bedre enn jeg er.
Men jeg er jo tilgitt og frelst, hvorfor denne martyr-handlingen?
Fordi Jesus har lagt til rette for at jeg skal være så mye mer. Gud har lagt en helt fantastisk plan og tatt hensyn til aboslutt alt i livet mitt. Likevel lever jeg
et verdslig liv der meg og mine nærmeste står mest sentralt. Alt hva jeg hører i menigheten eller på nettet preger meg, men der er langt mellom å høre det og å gjøre det.
Rick Warren snakker mye om at vi skal leve ut troen, og bli levende bevis på Jesus. Jeg vil det. Jeg vil ikke unnskylde meg, men faktum er at jeg ikke er der helt.
En dag håper jeg at jeg får det til. At jeg har ryddet nok i mitt eget liv, så det er god plass til Jesus og til alle de trengende.
Da kanskje jeg også kan si hei når han kommer. Inntil det vil jeg nok gråte og be om unnskyldning.

Jeg fikk en drøm!

En av de mest fantastiske tingene med å ha en relasjon til Gud er at Han hele tiden søker nye veier for oss å bidra inn til Guds rike. Han har et utrolig repertoar av virkemidler for å kommunisere med oss. En av de kuleste er gjennom drømmer.
Det kan være litt vanskelig for et utrent sinn å skille mellom en drøm som er oppspinn i mitt rare lille hode, og en drøm gitt av Gud for å vise oss noe viktig.
Drømmen jeg hadde i natt er jeg sikker på at kom fra Gud. Faktisk var det min første tanke da jeg våknet. Den var også mye enklere å huske enn drømmer av oppspinn.

Jaha, du vil vite hva jeg drømte også? :)

Jeg drømte rett og slett at jeg samlet folk fra nærområdet for en liten Bibelgruppe. Det er nok mange som tror på Gud, men som ikke tar dette ut i en mer konkret tro. En slags Bibelgruppe kan være starten på noe fantastisk. En mulighet til å snakke litt mer om tro i hverdagen, på betingelser som ikke går på akkord med andre gjøremål.
Tanken er å samle de annenhver uke, og ta utganspunkt i enten tema fra foregående Gudstjenester, Bibelvers fra Nettbibelen eller bare noe de har på hjertet. En god venn av meg har blogget en del om det å starte lokalt for å trekke folk tilbake i Guds rike.
Jeg håper at en andel av disse vil være nye troende også, men de krever selvsagt en prosess der de lærer mer om hva de går til, tar i mot frelsen, kanskje lar seg døpe, og finner seg en plass i en kirke eller menighet. Det er ikke bare bare men med Guds veiledning skal det nok gå veldig bra.
Så da er det bare å lage flyers og kapre mennesker! :)

Relasjon til Gud og bønn

I dag har pastoren i menigheten min snakket om relasjoner. Særlig relasjonen til Gud. Det har satt i gang de små grå.
For hvor ofte har jeg ikke tenkt «Er jeg inne, eller er jeg ute?» Det er lett å bli litt usikker på relasjonen til Gud. Alle har historier å fortelle om hvor flott de har det med Gud, og alle miraklene de har vært med på eller har hørt om. De taler i tunger og faller på kne. Hva gjør jeg? Ikke det i alle fall. Jeg bare er med og gjør veldig lite ut av meg.

Så hvorfor er det sånn? Er jeg ikke velsignet? Jeg er jo døpt, jeg ber hver kveld og jeg tror. Av hele mitt hjerte. Oppriktig.

Så la oss se litt på dette. Hva ber jeg for? Jeg ber for det meste for meg selv og mine behov. Bønnekrukka er full av små lapper om mange rundt meg, men det er jo bare små ønsker om at de skal ha det bra og være velsignet.

Matt 7:7-12
7 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.
8 For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.

Så selvsagt skal vi be, men jeg tror ikke vi bare kan be for oss selv og i alle fall ikke om hva som helst. For vi er alle en stor familie, du er mitt søsken i Jesus. Gud sier at jeg har fått så mye og veldig mye er gitt gjennom andre. Gud sier også

Mal 3:10

Bring hele tienden til forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måten, sier Herren, Allhærs Gud. Da skal jeg åpne himmelens luker og øse ut over dere velsignelse i rikt mål.

Det er kanskje enda viktigere å gi til de andre søsknene. Jeg har fått så mye, nå er tiden inne for å gi av meg selv og mitt. Jeg trenger ikke å be for å få dekket mine egne behov, for Gud sørger for å dekke de uansett. Utfordringen ligger i å tørre å slippe taket. Hvor mye må jeg slippe taket? Alt? Litt? Jeg er helt sikker på at svaret kommer snart. Så fort jeg gir mer av meg selv, så får jeg vite hvor mye som trengs.

For jeg er inne. Ingen tvil. Gud vil bare at flere skal være inne. Og flere kommer inn når de får av min del av kaka. Jeg vil aldri mangle noe, det sørger Gud for.

Hva skal jeg gjøre annerledes nå? Jeg skal be minst like mye, men jeg vil skifte fokus. Det handler ikke om meg i samme grad. Det er mange der ute som trenger Gud også. Ta alt jeg har og gi til de som ikke har, for jeg får alt jeg trenger av Deg!

Jak 4:3-4
3 Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.
4 Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.

Straks denne ligger ute, så skal jeg gå og rive i stykker to bønneemner jeg har lagt frem for Gud den siste uka. Det er klart jeg trenger mer ressurser for å rydde opp i livet mitt, men jeg kan ikke be om å få oppfylt verdslige behov. Hvis Gud ser at en ny jobb er løsningen, så får jeg det. Hvis det er noe annet som kan løse problemene mine, så ordner Han det. Jeg må bare ha tillit og tro på Han, og gjøre alt jeg kan for at mine søsken også har det godt.

Herren er min hyrde, salme 23

Herren er min hyrde,

jeg mangler ingen ting.

2 Han lar meg ligge i grønne enger;

han fører meg til vann der jeg finner hvile,

3 og gir meg ny kraft.

Han leder meg på de rette stier

for sitt navns skyld.

4 Selv om jeg går i dødsskyggens dal,

frykter jeg ikke for noe vondt.

For du er med meg.

Din kjepp og din stav, de trøster meg.

5 Du dekker bord for meg

like for øynene på mine fiender.

Du salver mitt hode med olje,

mitt beger flyter over.

6 Bare godhet og miskunn

skal følge meg alle mine dager,

og jeg får bo i Herrens hus

gjennom lange tider.

Nå skal jeg rydde i min relasjon til Gud. Takk Herre, for at du lytter til alt jeg sier og tenker på, takk for at du åpner og lukker dører slik som best passer Din plan og Ditt rike. Takk for at du hjelper meg til å bli et bedre menneske, og hjelper meg å hjelpe andre til å nå Deg.

Amen

Brev til Gud

Kjære Gud. Er det en ting jeg har lært meg siden jeg ble plukket opp av Deg og brakt til frelse, så er det at du oppfyller Din plan som er nedtegnet i Bibelen og risset inn i våre hjerter. Du oppfyller ikke det som mitt vimsete lille hode måtte begjære, først her og så der. Det er jo veldig lett å forstå når man ser det hele i perspektiv av evigheten.
Det jeg ikke kan forstå er som følgende:

Det ropes og skrikes veldig mye om at jeg skal oppfylle misjonsbefalingen og komme meg av sted og evangelisere. Det er noe jeg ser på med skrekkblandet fryd, litt skrekk fordi jeg går rundt og tror at jeg er sjenert, og litt fryd fordi det alltid er godt å gjøre det Du ønsker.
Så har vi denne økonomiske krisen vår som effektivt setter slike muligheter på vent. Det vil nok fort ta 5-10 år før vi er i stand til å reise noe som helst sted, og da snakker vi bare om mulighet. Å ha råd til det er jo en helt annen historie. Jeg føler meg nå fanget av Mammon, noe jeg selvsagt misliker veldig. Jeg skulle ønske at Jesus var her og bare sa at jeg skulle slippe alt og bli med Han. Og det er vel akkurat det som skjer, når alle disse skriker. Ettersom kona ikke er frelst, så føles det for meg veldig uansvarlig å bare ”up and leave”.
Så kan jeg jobbe hardere for å fortere bli ferdig med gjelden og raskere opparbeide en buffer. Men jeg trodde det var viktig å tilbringe tid med familien. Jeg er jo den eneste som kan gi barna et kristent verdigrunnlag. Jeg mener det er viktig, og jeg håper Du er av samme oppfatning.
Så sliten og trett som jeg er nå så kan jeg nesten ikke forestille meg å ha en ekstrajobb, i alle fall ikke en avisjobb. Og så skal jeg ha tid til familien og hjelpe til hjemme. Tre unger er ingen dans på roseblader, og Jenny har mye problemer med ryggen. Da er det forventet at jeg bidrar litt hjemme. Det er ikke det at jeg tviler på at det skal gå, men jeg er redd det skal ha en høy pris.
Jeg vil bare tjene Deg, men jeg kan jo ikke gjøre det hvis jeg forgår.
I tillegg trives jeg veldig dårlig i jobben jeg har nå, og ønsker meg virkelig en ny jobb. Jeg vet ikke hva det skulle være, men et sunnere arbeidsmiljø hadde vært veldig fint. Kollegaene mine er litt sutrete, selv etter min standard, og oppgavene er verken givende eller nyttige.
Hvis det ikke bryter med Din plan, kan jeg ikke få en annen jobb?

Jeg ber Deg Herre, kan Du være så snill å gjøre det tydeligere for meg hva Du ønsker at jeg skal gjøre? Jeg må ikke være i det minste tvil om hva som er Din plan. Et feil valg nå vil få dramatiske konsekvenser, og jeg har ikke råd til noen bomtur nå. Vær så snill, hjelp meg å ta et godt valg som gjør det mulig å leve etter Din plan.
Jeg er så redd for å gjøre dette til noe som handler om penger, men penger er vanskelig å komme utenom siden våre ynkelige liv i et sekularisert samfunn sirkler rundt nettopp penger.
Jeg vil ikke at det skal handle om penger, men alle de andre verdiene. Deg, familie, trygghet, menighet, venner og livet.

Din kjærlighet er grenseløs. Jeg elsker Deg!


Amen!